Det er om lag 1100 tunneler i Norge, og de siste årene har alvorlige branner rammet flere av Norges viktigste tunneler.
Så langt har vi ikke opplevd katastrofehendelse med dødsfall, men vi har hatt flere svært alvorlige hendelser som følge av brann i tunge kjøretøy i tunneler. Aventi er med hver dag å sikrer at du kan kjøre trygt i norske veianlegg.
Undersjøiske tunneler og lange tunnelstrekninger utgjør en risiko både for yrkessjåfører og privatpersoner. Mange tunneler i Norge er mulige dødsfeller ved kraftig røykutvikling. Tuneller og veiforbindelser regnes også som kritisk infrastruktur og det stilles høye krav til oppetid og tilgjengelighet på veinettet.
Kravene til utforming av tunneler er gitt i håndbok N500 - som du kan lese mer om på Statens Vegvesen sine sider. Tiltak og utrustning som kreves for å sikre et minimum sikkerhetsnivå i tunneler, er bl.a. belysning, ventilasjonsanlegg og automatisk trafikkstyring. I tillegg stilles det krav til evakuering ved havarinisjer, snunisjer eller gangbare tverrforbindelser mellom tunnelløp. De fleste tuneller er også utstyrt med nødtelefon og brannslokkere.
Hvilke tiltak og hvilket utstyr som kreves, avhenger av tunnelklassen. I tillegg kan variable skilt, kjørefeltsignaler, kameraovervåkning, bommer mv. være aktuelle tiltak. I brannsikringen av tunneler inngår bl.a. generelle krav til tunnelkonstruksjonen, hendelsesdetektering og beredskapsplaner.
Trafikkstyringssystemene blir benyttet som et konsekvensreduserende tiltak ved hendelser, samt være til sikkerhet for vedlikeholdsarbeid.
ITV og AID vil være til stor hjelp for VTS og nødetater ved hendelser i tunnelen. I tillegg vil det øke oppetiden for tunnelen, fordi VTS eksempelvis kan ta avgjørelser basert på direkteoverførte videobilder og bli varslet ved hendelser.
VTS vil også kunne kontaktes via nødtelefoner i SOS skap og kiosker i tunellen, dette er et viktig tiltak for at VTS og nødetater kan få bedre oversikt over en hendelse samt gi råd og veiledning til de involverte.
Aventi er en ledende aktør innen samferdsel og kritisk infrastruktur. Vi har lang erfaring med veianlegg og store tunnelprosjekter.
Vi leverer blant annet systemer for:
I Aventi hjelper vi til med å gi trafikanter et riktig budskap slik at de kan komme seg unna farlige situasjoner og når ulykken har skjedd så sørger vi i Aventi for at færrest mulige blir skadelidende og i noen situasjoner redder vi kanskje liv.
I store veianlegg og tunneler er det ikke uvanlig at signalomfanget kan omfatte opp mot 5000-10000 signaler. Dette være seg signaler for overvåkning av tunnelluft, lysmålinger, vern og sikringer til signaler for styring av ventilatorer, lys, skilt, varselblink og bommer. I hovedsak benyttes det ofte hardwirede signaler som er fordelt over mange lokasjoner. På bakgrunn av antall signaler og avstander vil det være behov for å benytte RemoteIO og egne styreskap.
Grensesnittet mot VTS er via redundant OPC UA server som enten er plassert i anlegget eller befinner seg hos VTS. Vi har ofte mye forskjellig utstyr som snakker OPC UA. SRO systemet har ofte behov for disse dataene og vi må ofte linke tag fra forskjellige leverandører med TAG som tilhører PLS for å oppnå den funksjonaliteten som kreves av SVV og VTS. Vi benytter oss her av en tilleggs modul i OPC server som muliggjør denne linkingen.
Belysning i tunneler kan forbedre siktforholdene, noe som vanligvis medfører en reduksjon av antall ulykker. Flere studier har også vist at en del førere bremser ned når de kjører inn i en tunnel og at dette kan medføre økt ulykkesrisiko fordi trafikkflyten forstyrres. Ved å holde belysningen i inngangssonen så nærme lysstyrken utenfor tunellen, kan man gjøre overgangen fra dagslys til tunnel mykere.
Belysning benyttes også for å hjelpe til med evakuering etter en hendelse og gi bedre sikt til personer og nødetater
Telefoni system består som regel av en telefonsentral samt telefonapparater i nødkiosker med krav om maks 125m avstand. Ved bruk av telefon i SOS kiosk / nødskap skal denne automatisk omdirigeres til VTS.
Det er lagt opp til at veianlegg i stor grad skal håndtere omdirigering av trafikk som et autonomt system. For å oppnå dette benyttes egne objekter i PLS kode som håndterer styring av skilt, varsellys og bommer. Disse objektene trigger et planverk i PLS som sørger for at riktig objekt vil gå til riktig posisjon på et gitt tidspunkt samt verifiserer at objektet har oppnådd riktig tilstand etter at plan er ferdig.
Status for anlegget skal kontinuerlig vises i SCADA system hos VTS.
Planer kan være arbeidsvarslingsplaner som f.eks. kan stenge et kjørefelt eller tunnelløp og regulere det motgående tunnelløpet til å ha toveis trafikk, til total nedstengning og omdirigering av trafikken via omkjøringsveier.
I tillegg til automatisk nedstengning kan også dette gjøres fra VTS eller nødstyrepanel som kan betjenes av nødetatene.
Krav om brannventilasjon inntreffer ved lengde over 1000 meter. Brannventilasjon er imidlertid et svært godt tiltak for å kunne kontrollere røyken ved brann. Dimensjonering av lufthastighet og ventilasjonsretning skal gjøres slik at røyken fra brann kan styres vekk fra innrykkningsvei for redningstjenesten og evakueringsveger.
Ved start av brannventilasjon skal det settes i gang en sekvens som kan bero på hvor i tunnelen brannen oppsto. I en tidlig fase holdes lufthastigheten under 2,0 m/s for å legge til rette for selvredning og redusere faren for spredning av brannen. Fra beredskapsplanen for tunnelen fremgår det om tidlig fase gjelder tidsrommet til brannvesenet har fått oversikt over situasjonen i tunnelen eller brannvesenet er klar til innsats.
Erfaring fra store tunnelbranner viser at ventilasjonsretning og lufthastighet er kritiske faktorer ved evakuering og redning. Det anbefales lav lufthastighet i evakueringsfasen fordi:
Ventilasjonsanlegget benyttes også for å fjerne avgasser fra kjøretøy ved at man kontinuerlig måler luftkvalitet (CO/NOx) i tunellen og starter opp ventilasjon for å holde nivåene av avgasser på et lavt nivå.
I de fleste anlegg med høy trafikktetthet vil det benyttes videodeteksjonssystemer som kan varsle VTS om stans av kjøretøy, personer som beveger seg i tunnelrommet, last som har falt av kjøretøy i fart, kødannelse, dårlig siktforhold eller brann.
For å oppnå dette er det behov for full videodekning i hele anlegget, det er krav til at avstanden ikke må overstige 125m mellom kameraene. Ofte må man benytte seg av lavere avstand for å kunne få god deteksjon. Ved spesielle behov kan det også være nødvendig å benytte seg av IR- eller Termiske- kameraer.
Ved deteksjon skal kameraet som trigger en hendelse automatisk komme opp på videoveggen hos VTS. Dette gjør at trafikkoperatører raskt kan sette seg inn i situasjonen og gjøre nødvendige tiltak.
Ved åpning av SOS kiosk / Nødskap skal også dette automatisk komme opp på videovegg hos VTS slik at operatør kan gjøre nødvendige tiltak.
Det er også krav om videoovervåkning av alle stengepunkter inn og ut av anlegget.
Videostrøm fra alle kameraer overføres i full HD og i noen tilfeller er det også ønskelig å lagre dette i en gitt periode, det stilles her høye krav til personvern og i noen tilfeller anonymisering av videostrøm.
Anleggene strekker seg ofte ut over flere km så det er behov for fibernettverk på alle lokasjoner man har SRO utrustning, kamera eller telefoni. Det stilles også krav til redundans i fibernettverket.
Tatt i betraktning antallet signaler, videostrømmer og telefoner koblet til nettverket resulterer dette i veldig høy nettverkstrafikk. Det er derfor ikke uvanlig å segmentere nettverket i VLAN eller flere fiberringer for å klare å opprettholde krav til båndbredde i nettverket.
Det er heller ikke uvanlig at nettverket består av flere hundre switcher som opererer både i lag 2 og 3 i OSI modellen.